Finmotorikk hos babyer og små barn – små hender, stor utvikling

Har du noen gang lagt merke til hvor konsentrert en baby kan bli av noe så enkelt som en rangle?

Den lille hånden åpner seg. Lukker seg. Griper kanskje helt feil. Prøver igjen. Og plutselig lykkes det – ranglen er fanget.

For oss voksne er det en liten bevegelse. For babyen ligger det mye arbeid bak.

I løpet av barnets to første år skjer det en imponerende utvikling med de små hendene og fingrene. Fra de første litt tilfeldige forsøkene på å gripe etter leken til barnet selv bygger et stabletårn, spiser med skje, blar i yndlingsboken og insisterer på å gjøre alt selv.

Alt dette er en del av barnets finmotoriske utvikling.

Men hva er egentlig finmotorikk, hvordan henger grovmotorikk og finmotorikk sammen, og hvordan kan du som forelder bidra til å stimulere utviklingen?

Heldigvis er det korte svaret: Gjennom lek.

Hva er finmotorikk?

Finmotorikk er de små og presise bevegelsene vi gjør med blant annet hender og fingre.

Hos en baby kan det være å strekke seg etter en rangle, holde fast i en bitering eller flytte en leke fra den ene hånden til den andre.

Hos litt større barn blir bevegelsene gradvis mer presise. Nå skal kanskje en kloss ned i riktig hull i puttekassen, koppene skal stables, eller skjeen skal treffe munnen.

Det siste lykkes selvfølgelig ikke nødvendigvis hver gang.

Men en skje med havregrøt på gulvet er også finmotorisk trening – selv om det kanskje ikke føles slik når du står der med kluten etterpå.

Dette er et viktig poeng når vi snakker om trening av finmotorikk hos barn: Små barn trener ikke motorikken på samme måte som vi voksne gjerne tenker på trening.

De leker. Utforsker. Gjentar.

Og prøver igjen og igjen.

Finmotorikk og grovmotorikk henger sammen

Selv om vi her først og fremst fokuserer på finmotorikk, henger grovmotorikk og finmotorikk tett sammen.

Grovmotorikk handler om de større bevegelsene og barnets kontroll over kroppen. Det handler om å kunne holde hodet, snu seg, sitte, krabbe, reise seg og senere gå og løpe.

Finmotorikk handler mer om de små bevegelsene.

Men i barnets utvikling henger de to begrepene som regel sammen.

Se for deg en baby som har fått øye på en spennende kloss på gulvet.

Først må barnet kanskje snu kroppen, strekke seg eller krabbe bort til den. Da er grovmotorikken i aktivitet.

Så skal hånden gripe klossen. Fingrene utforsker den, og kanskje flyttes den fra den ene hånden til den andre. Da kommer finmotorikken inn i bildet.

Senere sitter barnet kanskje med den samme klossen og prøver å sette den oppå en annen.

Barnet tenker selvfølgelig ikke: Nå trener jeg hånd-øye-koordinasjonen min.

Barnet leker bare og utforsker verden.

Og akkurat slik skal det gjerne være.

Hjelp motivasjonen på vei – gjør det til en lek

Små barn øver best når de har lyst – og her kan du som forelder hjelpe motivasjonen litt på vei. Legg for eksempel favorittbamsen rett på den andre siden av en pute, så barnet får lyst til å krabbe bort til den, eller bygg et lite klossetårn og la barnet sette på den siste klossen. Det trenger verken å være vanskelig eller særlig planlagt. Ofte holder det å ta utgangspunkt i noe barnet allerede synes er spennende.

Prøv også å gi barnet tid til å finne løsningen selv, selv om det kan være fristende å hjelpe med én gang. Når den lille hånden endelig får klossen ned i hullet, eller barnet selv kommer seg over puten, ligger det mye motivasjon i følelsen av: Jeg klarte det selv! Og hvis interessen forsvinner etter to minutter, er det også helt greit. Ta fram leken igjen en annen dag. Den motoriske utviklingen kan gjerne være full av små mestringsopplevelser, nysgjerrighet og lyst til å prøve igjen.

I det følgende ser vi nærmere på den motoriske utviklingen i de ulike aldersgruppene.

0–6 måneder: «Klarer jeg å få tak i den?»

De første månedene er verden fortsatt helt ny.

Babyen oppdager hendene sine litt etter litt og begynner etter hvert å strekke seg mer bevisst etter ting. Det som først mest ligner tilfeldige armbevegelser, blir gradvis til målrettede forsøk på å få tak i noe.

Finmotoriske leker til en baby trenger ikke å kunne så mye.

Tvert imot.

En lett rangle, en myk ball, en bitering eller en annen fin gripe-leke kan være mer enn nok.

En liten lek: Fang ranglen

Legg babyen på ryggen eller magen når barnet er våkent og klart for litt lek.

Hold en rangle eller en gripe-leke slik at babyen kan se den og prøve å strekke seg etter den. Beveg den litt fra side til side, og gi barnet god tid.

Når babyen får tak i leken, kan du la barnet utforske den selv.

Det høres veldig enkelt ut – og det er det også.

Men babyen øver både på å koordinere syn og bevegelse og på å åpne og lukke hånden rundt leken.

Og når babyen ligger på magen og samtidig løfter hodet og overkroppen for å se leken bedre, får grovmotorikken også være med.

Du kan også bruke et aktivitetsstativ til babyen, der lekene henger. Da kan babyen ligge og se opp på de spennende lekene og øve seg på å strekke seg etter dem.

6–12 måneder: Ta den, slipp den – og gjør det igjen

I denne perioden blir hendene for alvor interessante.

Babyen blir flinkere til å gripe og flytte ting, og begynner kanskje også å bruke fingrene mer presist.

Og så kommer en fantastisk oppdagelse:

Man kan slippe ting.

Det betyr naturligvis at leker kan slippes ned fra barnestolen igjen og igjen og igjen.

Som voksen kan man komme til et punkt der man tenker: Ja, den faller fortsatt ned.

Men for babyen er leken spennende. Hånden skal slippe på riktig tidspunkt, samtidig som barnet undersøker hva som skjer.

Legg ting oppi – og ta dem opp igjen

En fin og enkel finmotorisk aktivitet er å gi barnet en liten kurv eller beholder med noen få store, trygge gjenstander.

Barnet kan ta dem opp, utforske dem og legge dem tilbake.

Eller bare tømme hele kurven på gulvet.

Det teller også.

Når barnet blir litt større, kan du vise hvordan tingene kan legges oppi igjen. Slik kan dere lage en liten lek av noe så enkelt som å fylle og tømme en beholder.

Stablekopper er også kjempefine. Først kan barnet gripe dem og slå dem mot hverandre. Senere oppdager barnet at de kan puttes inni hverandre – og enda litt senere at de kan stables.

Det er slike finmotoriske leker til baby vi er spesielt glade i: enkle leker som får nye funksjoner etter hvert som barnet utvikler seg.

Rundt 1 år: Jeg vil selv!

Når barnet nærmer seg 1 år, blir bevegelsene ofte mer målrettede.

Nå skal verden utforskes.

Skuffer åpnes. Ting tas ut. Ting legges inn. Dører lukkes. Klossene flyttes.

Og helst skal alt gjentas.

Det kan være en herlig – og til tider litt kaotisk – alder.

Men sett med motoriske øyne skjer det virkelig mye.

Gode finmotoriske leker til en 1-åring gir barnet mulighet til å gripe, stable, vri, sortere og putte.

Puttekassen er genial i all sin enkelhet

Puttekassen er en klassiker av en grunn.

Barnet griper en kloss og prøver å få den gjennom et hull.

Kanskje passer den ikke.

Da prøver barnet et annet hull.

Kanskje snur barnet klossen. Kanskje banker det den mot kassen noen ganger først.

Og så plutselig: plopp.

Klossen er borte.

For barnet er det nesten magisk. Samtidig har den lille hånden jobbet med å gripe, vri og plassere klossen.

Puttekasser og sorteringsleker er derfor veldig fine leker for finmotorikk rundt 1-årsalderen.

Men gi barnet tid til å prøve selv. Vi voksne er nemlig fryktelig raske med å vise hvordan tingene skal gjøres «riktig».

Noen ganger er det beste vi kan gjøre, bare å sitte ved siden av og vente litt.

1–2 år: De små hendene kan plutselig så mye mer

I løpet av barnets andre leveår blir finmotorikken tydeligere i hverdagen.

Nå begynner barnet kanskje å stable flere klosser oppå hverandre. Et enkelt puslespill blir interessant. Det tegnes streker og kruseduller. Barnet vil spise selv – og kanskje også ta på seg skoene selv, uansett om de vender riktig vei.

Dette er en alder der lysten til å klare ting selv er stor.

Og det gir mange naturlige muligheter til å styrke finmotorikken.

Bygg et tårn – og velt det igjen

Klosser er noe av det enkleste finmotoriske leketøyet, og samtidig kan leken utvikle seg mye.

Begynn med å bygge et lite tårn sammen.

La barnet sette en kloss oppå.

Og hvis barnet mye heller vil velte tårnet?

Så velt tårnet.

For neste gang får barnet kanskje lyst til å bygge.

Når barnet plasserer klosser oppå hverandre, krever det både presisjon og koordinasjon. Samtidig lærer barnet om størrelse, balanse og årsak og virkning.

Og kanskje er det beste av alt at leken ikke har noe bestemt sluttresultat.

Man kan alltid bygge igjen.

Finmotorikk hos 2-åringer: Mer presisjon, mer kreativitet

Rundt 2-årsalderen blir de små hendene stødigere, og barnet kan gripe, vri og plassere ting mer presist. Et knottepuslespill passer derfor perfekt: Barnet må få tak i knotten, snu brikken riktig vei og finne plassen sin – og følelsen når den endelig passer, er vanskelig å slå.

Et trekkdyr er også en fin følgesvenn i denne alderen. Barnet må holde fast i snoren mens resten av kroppen er i bevegelse, slik at fin- og grovmotorikken får jobbe sammen. 

Et hammerbrett er også morsom trening for små hender. Når barnet griper hammeren og prøver å treffe pinnene, styrkes både grepet, presisjonen og hånd-øye-koordinasjonen – og det er noe herlig tilfredsstillende ved å hamre løs!

Til roligere stunder er aktivitetsleker med luker, knapper og dreieelementer eller modellkitt gode alternativer. De små fingrene får noe å jobbe med, samtidig som barnet kan utforske, skape og bruke fantasien.

Hverdagen er full av finmotorisk trening

Man trenger faktisk ikke alltid å finne fram lekene.

Hverdagen er full av små finmotoriske utfordringer.

Når barnet prøver å føre skjeen opp til munnen. Når sokken skal trekkes av. Når sidene i pappboken skal vendes. Fin- og grovmotorikken trenes helt naturlig i hverdagen.

Du kan derfor gjerne la barnet være mer med på de små gjøremålene i hverdagen.

La for eksempel barnet:

• spise selv med skje når det er klart for det

• bla i en solid pappbok

• legge lekene tilbake i kurven

• stable plastkopper

• hjelpe til med å legge større ting i en bolle

Det blir kanskje ikke den raskeste måten å gjøre tingene på. Men det kan være en koselig måte å gjøre dem sammen på.

Hvilke finmotoriske leker bør jeg velge?

Når du ser etter finmotoriske leker til en baby, leker til 1-åringer som styrker finmotorikken eller leker til et større barn, har vi hos Lirum Larum Leg et stort utvalg av både babyleker og finmotoriske leker til større barn.

Har babyen begynt å strekke seg etter alt? Se etter gode gripe-leker, som rangler og aktivitetsleker.

Er 1-åringen din fascinert av å putte ting i beholdere? En puttekasse eller stablekopper kan være midt i blinken.

Til 2-åringen er knottepuslespill, hammerbrett og modellkitt morsomme leker som samtidig utfordrer de små fingrene.

Leken kan gjerne utfordre litt, men først og fremst bør den invitere barnet til å prøve selv.

En av favorittene våre er leker som kan vokse med barnet og brukes på ulike måter gjennom flere utviklingsfaser.

Du finner alle våre beste anbefalinger av finmotoriske leker til babyer og små barn her..

Følg barnet – ikke kalenderen

Når vi skriver «rundt 1 år» eller «rundt 2 år», mener vi nettopp det: rundt.

Barn utvikler seg forskjellig.

Noen barn bruker lang tid på å utforske en puttekasse. Andre er ferdige med den før du i det hele tatt har rukket å pakke den ut.

Noen vil sitte lenge med klosser og bøker. Andre vil helst krabbe, gå og være på farten.

Det viktigste er ikke om barnet kan gjøre en bestemt ting på et bestemt tidspunkt.

Se heller på hva barnet ditt er nysgjerrig på akkurat nå, og legg til rette for små muligheter til å prøve, gjenta og oppdage.

Velg alltid leker og aktiviteter som passer til barnets alder. Små barn utforsker fortsatt mye med munnen, så følg produktets alders- og sikkerhetsanvisninger, og vær spesielt oppmerksom på små deler.

Hvis du er bekymret for barnets motoriske utvikling eller opplever at barnet mister ferdigheter det tidligere har hatt, bør du snakke med helsestasjonen eller legen.

Ofte stilte spørsmål om finmotorikk hos babyer og barn

Hva er finmotorikk?

Finmotorikk er de små, presise bevegelsene barnet gjør med blant annet hender og fingre. Hos en baby kan det være å gripe etter en rangle, mens større barn for eksempel bruker finmotorikken når de stabler klosser, tegner og legger puslespill.

Hvordan kan jeg styrke finmotorikken til babyen min?

Gi babyen mulighet til å strekke seg etter, gripe, holde, slippe og utforske leker som passer til alderen. Enkle ting som rangler, gripe-leker, baller og stablekopper gir mange muligheter for finmotorisk lek.

Hvilke finmotoriske leker passer for en 1-åring?

Puttekasser, stablekopper, store byggeklosser, sorteringsleker og enkle knottepuslespill kan være gode alternativer rundt 1-årsalderen. Følg alltid aldersanbefalingen for det enkelte produktet.

Hvordan styrker man finmotorikken hos en 2-åring?

La barnet bygge med klosser, tegne, leke med modellkitt, legge enkle puslespill og prøve å klare små hverdagsoppgaver selv. Det viktigste er å gi barnet tid til å prøve – også når det ikke lykkes første gang.

Hva er forskjellen på grovmotorikk og finmotorikk?

Grovmotorikk handler om de større kroppsbevegelsene, som å sitte, krabbe, gå og løpe. Finmotorikk handler om mindre og mer presise bevegelser, særlig med hender og fingre. De to formene for motorikk samarbeider ofte i barnets lek.